I dette prosjektet fotograferer jeg mine nære omgivelser, mine barn og min familie.

Utfordringen er å skille det personlige fra det private, slik at fotografiene formidler det allmenne i det familiære. Ved å universalisere prosjektet ønsker jeg å løfte det ut fra den private familiealbum-sfæren og åpne det opp for å kunne fortelle en historie som finnes i alle menneskers nærmeste relasjoner.

Jeg har valgt å gi fotografiene et tidløst utrykk og fotograferer med sort/hvitt film og et analogt Holga-kamera. Dette synes jeg tilfører bildene noe uforutsigbart som jeg verdsetter.

De lange lyse junikveldene nå midtsommers, brukes godt til å fange nye øyeblikk, stemninger og hendelser.

Jeg fotografert mine sønner på overnattingsbesøk hos mormor og morfar i sommerhuset i skogen og min datter (som ble født i januar) sitt første møte med en blomstereng.

Så nå venter jeg spent på nylig fremkalt film fra studio Technika. Det er noe eget ved det å se over et ark med kontaktkopier for første gang (kanskje uker etter at fotograferingen fant sted) og oppdage hva som har festet seg til filmen.

Se mer av Mathilde Helene Pettersens arbeider på hennes nettside.