Damian Michał Heinisch (1968) er fra Zabrza i Polen. Han har i en årrekke kombinert sitt kommersielle arbeid med større, personlige prosjekter. Damian har en Master of Arts fra Folkwang University i Essen, Tyskland.

– Hele mitt liv er preget av emigrasjon. Tidligere holdt jeg dette på armlengdes avstand. Men for fem år siden begynte jeg å konfrontere dette, noe som har har resultert i et omfattende materiale fra vår tid, sterkt knyttet til både en personlig og universell historie. Jeg har produsert et ekstensivt fotografisk materiale i disse årene, men flere reiser er nødvendige for å fullføre puslespillet, skriver Heinisch i sin prosjektbeskrivelse.

De siste fire årene har han reist igjennom Europa og søkt etter spor av sin families historie, en familie som ble sterkt preget av 2. verdenskrig. Han har gjort store fotografiske studier i byene Essen i Tyskland, Gliwice i Polen, Donetsk-området i Ukraina og rundt Carl Berners plass i Oslo.

– Min bestefar døde i området rundt Donetsk, sammen med flere tusen andre mennesker fra øvre Silesia. Den 16. februar lukket han inngangsdøren til sitt hjem og forlot sin kone og fire barn. Han kom aldri til å se dem igjen, forteller Heinisch om sin bestefar.

Med hjelp av en venn, den samme vennen som begravde bestefaren etter hans dødsfall i Ukraina, ble hans dagbok funnet og returnert til hans kone. Denne vesle dagboken har ligget urørt i mange år i Damian Heinisch’s eie. Han fikk den av sin far, men turde aldri å åpne den. Damian var ikke klar for implikasjonene dette ville medføre.

– I 2011 ba jeg min far om å få den tilbake, og leste hele boken. Det var som å åpne Pandoras eske, noe som forandret livet mitt fullstendig. Jeg ble tvunget til å forandre meg, og jeg forstod at det var på tide å reagere.

Prosjektet til Damian Heinisch har en konseptuell struktur. Det er representert via fire europeiske nasjoner, fires sesonger, fire generasjoner, fire elementer og fire fotografiske metoder, som understreker en syklus av liv. Men selv om det konseptuelle rammeverket er styrende, er det ikke drivkraften.

De forskjellige delene av prosjektet er knyttet sammen i en historisk tidslinje, som starter med deportasjonen og dødsfallet til Damian’s bestefar i 1945. De utvalgte bildene forsøker å fange gjenferdet som har blitt begravd i verdenshistoriens ufattelige brutalitet, men som fremdeles manifesterer seg i dagens virkelighet.

– Konflikthistorien gjentar seg også idag. Sånn sett fungerer mitt prosjekt på et universelt nivå. Intensjonen er å skape spørsmål rundt temaer knyttet til deportasjon og emigrasjon, men først og fremst alt det tapte. Vår felles arv.

Foto: Damian Michał Heinisch

Foto: Damian Michał Heinisch