Den svenske fotografen Katinka Goldberg har jobbet i Norge siden 2008 og har en Bachelor of Art i fotografi fra Edinburgh College of Art i Skottland. Hun er også utdannet ved Nordens Fotoskola i Sverige og har de seneste årene hatt en rekke separatutstillinger.

– Jeg har i hele min fotografiske karriere arbeidet med spørsmål som handler om mellommenneskelige relasjoner, identitet og lengten etter tilhørighet. I min fotobok Surfacing (Journal/Gösta Flemming 2011) forteller jeg en historie om et nært forhold mellom mor og datter, skriver Goldberg i sin søknad.

Prosjektet hun skal arbeide med i NJP, Shtumer Alef, er en naturlig fortsettelse med å visualisere indre hendelser som en konsekvens av menneskers bakgrunn og familie. Gjennom å belyse sin egen familie, og sin norske mormors liv og skjebne, vil Goldberg bidra til å belyse den relativt ukjente historien om de norske jødenes situasjon under og etter krigen.

Goldbergs mormor klarte å flykte fra nazistene under den andre verdenskrig. En vinterdag flyktet hun på ski over grensen til Sverige fra sitt hjem og familie i Trondheim. Flere norske jøder gjorde det samme før massedeportasjonen i 1942. Under den andre verdenskrig var det jødene som ble sett på som det store problemet.

I dag ser verden annerledes ut, men enkelte ting endrer seg ikke. Mennesker på flukt og flukt generelt er et brennende aktuelt tema som Goldberg vil berøre gjennom seg selv og hennes families personlige ståsted. Hun vil også reise til land og områder i verden som berører sin families liv og skjebne for på den måten å knytte sammen historien sammen i et større historisk perspektiv.

– Hvordan forteller man en historie om uendelig mye lidelse uten å definere seg selv og tidligere generasjoner som offer? Dette er for meg en av årsakene til at det er viktig å ikke stille bære videre på krigsminnene. Jeg tror den store befrielsen ligger i å slutte å se seg selv og sitt folk som offer.

Foto: Katinka Goldberg

Foto: Katinka Goldberg

Foto: Katinka Goldberg