Monica Strømdahl tok en Bachelor i fotografi på et Fine Art Universitet sør i England. Og med et stort behov for å reise, ble alle hennes prosjekter på universitetet til i områder langt vekk fra hennes eget miljø.

Hun har arbeidet i åtte år som frilansfotograf i Oslo. I 2005 oppdaget hun ved en tilfeldighet et unikt hotell i Brooklyn, kun et t-banestopp fra Manhattan. Her bodde mange permanent, og over flere år. I bittesmå båser med skillevegger mellom seg, hønsenetting som tak og akkurat nok plass til en seng. Dører med hengelås. Ingen vinduer. Tett luft.

Førsteinntrykket av Glenwood Hotell var et skummelt, skittent og farlig sted. På tv-skjermen i lobbyen gikk en skurrete baseballkamp. Sengen var skjev, sengetøyet flekkete. Etter noen timer ville man se dop, prostitusjon. Eller noen netter krangling, trusler og vold. Miljøet virket kaotisk og farlig. Menneskene aggressive og uvennlige. Men etter hvert som tiden gikk ble en annen virkelighet tydelig, den om kjærlighet, tilhørighet og frykt for et iskaldt kapitalistisk samfunn utenfor.

Gentrifisering tok livet av Glenwood. Først kom bankene, så galleriene og hipsterne. I 2010 ble hotellet solgt og beboerne motvillig kastet ut og spredt for vinden. Utbyggerne åpnet i stedet et hipt hotell for europeiske turister. Dette var det siste hotellet av sitt slag i New York.

Men det finnes andre flophouses over hele USA. Med historier som er i ferd med å viskes ut. Monica Strømdahl ønsker å bo på disse hotellene. Dokumentere livene der før de forsvinner. Hotellene er rammen, men det er menneskene og hverdagen som står i fokus.