Fredag ble de nye fotografene til den femte runden med Norwegian Journal of Photography annonsert. De neste to årene vil ni fotografer jobbe med sine prosjekter, som til slutt vil ende i bokutgivelse.

Under NJP-seminaret hos Fritt Ord i Oslo ble de nye fotografene annonsert før den nederlandske fotografen Kadir van Lohuizen snakket om sitt prosjektarbeid.

De ni fotografene er:

Javad Parsa, Katinka Hustad, Brian Olguin, Nora Savosnick, Sofie Amalie Klougart, Chris Harrison, Christian Belgaux, Geir Moseid og Maria Pasenau.

Lørdag møttes den nye gruppen for første gang, der de fikk anledning til å presentere sine prosjekter for mentorene i NJP og for Kadir van Lohuizen. Under workshopen fikk fotografene tilbakemeldinger på sine ideer og bilder, videre arbeid og planlegging ble diskutert.

Javad Parsa

– Jeg jobbet som pressefotograf i Iran for en nyhetsbyrå. Et av mine bilder ble publisert på forsiden av Time magazine, noe som ga meg store problemer og som til slutt gjorde at jeg måtte flykte fra mitt hjemland, fortalte Javad Parsa under workshopen. Han viste bilder fra sitt pågående prosjekt som handler om iranere som bor i eksil i land verden rundt.

– Jeg har drevet dette prosjektet i ti år nå, og besøk iranere i mange land, fra USA og Kanada til Tyrkia og Sverige. I løpet av NJP-perioden vil jeg fortsette å komme tett på disse menneskene, og jeg ønsker blant annet å reise til Israel for å møte iranere der. Mitt siste bilde håper jeg en gang i fremtiden blir fra Iran når folket der opplever frihet, sa Javad.

Foto: Javad Parsa

Geir Moseid

Geir Moseid har gitt sitt prosjekt har tittelen Undertaking og han jobber i grenseland mellom det arrangerte og dokumentarfotografiet.

– Med bildene mine ønsker jeg å fortelle noe om hvordan Europa er blitt til et kontinent som jeg ikke lenger kjenner igjen. Retorikken som brukes, fremveksten av nasjonalisme og bruken av frykt er noe som opptar meg, og politikken som føres er på mange måter svært farlig, fortalte Moseid.

– Jeg arrangerer bildene mine fordi jeg liker å ha kontroll på hva de skal gjøre med betrakteren. Jeg vil styre lyset og jeg gjør ofte mange opptak av samme situasjon for å få bildet jeg ønsker meg. Jeg håper fotografiene mine forteller noe om empati, som jeg mener mangler i dagens samfunn. Folk er så opptatt av seg selv at de ikke en gang tenker på naboen sin lenger. Dette er jo en nesten umulig oppgave, men om bildene får deg til å tenke på noe annet enn deg selv, er jeg ganske så fornøyd, sa han til mentorene, den nye NJP-gjengen og Lohuizen da han presenterte sitt prosjekt.

Foto: Geir Moseid

Nora Savosnick

– Hva betyr det å være jødisk i Norge i dag, spurte fotograf Nora Savosnick da hun presenterte sine bilder og sitt prosjekt lørdag. Det finnes rundt 750 medlemmer i det jødiske trossamfunn i Norge i dag og Nora vil gå inn i noen av disse familiene for å dokumentere livene dere.

– Jeg vil jobbe med jødisk identitet. Og jeg ønsker å dekke dette bredt, ved å besøke jøder i Honningsvåg i nord til Sotra i vest, fortalte hun. Prosjektet er basert mye på fotografens egen oppvekst. Under forberedelsene har Nora snakket mye med sin egen familie for å finne ut om deres egen historie.

Foto: Nora Savosnick

Brian Olguin

– Jeg vokste opp på Holmlia, en forstad i Oslo, med min familie som kommer fra Sør Amerika. Forstaden er kjent for sine gjenger, som mediene har dekket og skrevet om i mange år nå, sa han. Brian Olguin ønsker å komme tett på unge menn som vokser opp på Holmlia, i alderen 15 til 25 år, og møte dem i deres hverdag.

– Jeg ønsker å presentere et annet blikk på Holmlia enn det vi ser i mediene. Når jeg vokste opp der fantes det også gjenger, men for meg var området et godt og trygt sted. Jeg vil fortelle både min egen historie om Holmlia og disse unge mennenes historie om stedet. Jeg vil gjøre portretter og kombinere dette med landskapsbilder. Samtidig lurer jeg på om jeg også bør gjøre reportasjebilder i dette prosjektet, sa Brian på lørdag.

Foto: Brian Olguin

Sofie Amalie Klougart

Den moderne masai er tittelen på prosjektet danske Sofie Amalie Klougart skal jobbe med under NKP-perioden.

– Jeg vil dokumentere hvordan de moderne masaiene i Tanzania og Kenya klarer å beholde sin kultur og samtidig leve av den, fortalte Klougart. Hun bor nå i Norge og er bilderedaktør i Morgenbladet.

– Livene deres har forandret seg totalt. Enkelte steder fortrenges de av turisme, gruveselskaper og klimaforandringer. De tvinges til å kommersialisere sin kultur for å overleve, mens andre må forlate sitt levesett og flytte til byene for å kunne klare seg. Det er også et prosjekt om en kultur som sakte, men sikkert, forsvinner, fortalte Klougart. Hun vil spesielt fokusere på å portrettere unge menn, og med bildene fortelle om en kompleks situasjon for en presset befolkningsgruppe.

Foto: Sofie Amalie Klougart

Maria Pasenau

Maria Pasenau vil fortsette å fotografere ungdomskultur, men nå vil hun utvide arbeidet til andre land enn Norge.

– Jeg ønsker å se hva sosiale medier og internett har gjort med ungdomskulturen. Og jeg vil prøve å gjøre prosjektet tidløst, fortalte hun.

Foto: Maria Pasenau

Katinka Hustad

Hustad har i en periode fotografert en forstad i St. Petersburg som er bygget opp de siste årene. Hit flytter unge mennesker fra hele Russland.

– De kjøper sin første leilighet her, de får seg ny bil og kanskje en hund eller katt. De er med på å skape den nye, russiske middelklassen. Dette er den første generasjonen som ikke har egne minner fra Sovjet-tiden, fortalte Katinka Hustad om sitt prosjekt.

– Jeg føler at selv om Russland er vår nabo, så tenker vi at alt er så annerledes enn hos oss. Jeg vil gi et alternativ til vårt frykt baserte bilde av naboen vår i øst.

Hver gang Hustad besøker den nye forstaden, får hun nye ideer til prosjektet. Hun har mange personlige kontakter der nå og hun følger disse menneskenes liv tett.

– Jeg har kanskje 12 til 15 personer som jeg har tett kontakt med nå og som jeg stadig vender tilbake til. I sommer skal jeg i et bryllup, sa hun.

Foto: Katinka Hustad

Chris Harrison

Fotograf Chris Harrison kommer har bakgrunn fra arbeiderklassen i England, og han vokste opp i byen Jarrow,  nordøst i England.

– Mitt prosjekt handler om arbeiderklassen og min egen bakgrunn. Etter Brexit føler jeg at dette temaet er enda mer aktuelt, fortalte han på lørdag.

– Jeg fant ut, etter å ha jobbet med to tidligere prosjekter, at begge to er mindre deler av en langt større fortelling. Derfor arbeider jeg nå med I Can Still Hear the Sea, der jeg forsker på hva det vil si å tilhøre arbeiderklassen i et post-industrielt samfunn.

– Jeg vil fortsette å fotografere hjemstedet mitt Jarrow med et forståelsesfullt blikk og i klare farger. Ved hjelp av venner, bekjente og familie, vil jeg framstille et annet bilde av post-industrielle byer i Brexit-æraen. Jeg vil også utdype arbeidet ved hjelp av personlige minner, familiehistorier og anekdoter som både vil bli framstilt visuelt som stilleben og som korte tekster sammenstilt med fotografiene, sa Harrison.

Foto: Chris Harrison

Christian Belgaux

Fotograf Belgaux har allerede gjort en rekke reiser i sitt prosjekt om Europa. Han har besøkt 19 europeiske land og jobbet instinktivt med primært to spørsmål: Hvordan påvirkes det offentlige rom av de ulike omveltningene i Europa? Hvordan benyttes den europeiske historien i politikken, og hvordan fremtrer den i arkitekturen av Europa i dag?

Belgaux har valgt å jobbe dogmatisk med sitt fotografi ved å velge bort aktive historier til fordel for en tilnærming basert på essayet. Han vil de de kommende årene videreutvikle prosjektet, og reise til viktige europeiske steder som Brussel, Strasbourg og land som Hellas og Spania.

Foto: Christian Belgaux