Rebecca Shirin Jafari har bakgrunn fra journalistikken, men har jobbet med egne langtidsprosjekter og med fotoprosjekter for ulike NGO’er de siste 5 årene.

Hun belyser ofte temaer som identitet, multikultur og barndom. Rebecca er halvt norsk og halvt iransk, noe hun vil bruke i sitt fotografiske prosjekt kalt ”My father is from Iran”. Hennes delte etniske identitet fører henne ut på søken etter sin opprinnelse på farssiden.

Tanken er å skape en fotografisk dagbok fra en reise til farens hjemland, Iran. Hennes arbeider har en nerve av nærhet, følsomhet og direktehet i denne uredde dagbokskildringen, som starter her i Norge, med seg selv og sin nære familie, og ender i et ukjent landskap.

 

Utdrag fra prosjektbeskrivelsen:

My father is from Iran

“25. mars 1960 blir pappa født i Iran, i den tradisjonelle og religiøse byen Yazd. Han er sist av fire søsken og de lever i Shahens Persia. I barndommen flytter familien til India før pappa reiser ut i den verdenen som etter hvert skal ta han til Norge. Her blir jeg født, i 1986. På Lørenskog sykehus. Jeg får navnet Shirin – et gammelt persisk navn som betyr søt. 28 år senere blir min datter født, pappas barnebarn. Også hun bærer navnet Shirin – navnet som min farmor ga oss.

Prosjektet ”My father is from Iran” er en fotografisk dagbok om en reise til pappas hjemland og kultur. Til det landet jeg aldri har vært i, men som pappa er født i. En fotografisk reise i en kultur som ikke er min, men som jeg ser i pappa hver dag. Pappa er mitt næreste menneske, men han er fra det fjerneste landet for meg.

«Hvor er du fra?» Jeg er norsk, men pappa er fra Iran. Jeg har sagt setningen uttallige ganger. Folk lurer på hvor jeg egentlig er fra. Mange vil også spørre datteren min hvor navnet hennes er fra. Jeg vil utforske den ukjente delen av meg selv og familien min med verktøyet jeg har til rådighet: fotografiet.”

Se mer av arbeidene til Rebecca Shirin Jafari her.